søndag 5. februar 2012

søndag 22. januar 2012

Mediehistorie

TV

Nordmenn fikk øye på fjernsynsapparat i 1937 på en teknologiutstilling i Oslo. Tv-apparatet var en stor brun boks med et lite hvitt «læret». Fjernsynsbildene var i svart/hvitt og var nesten klarere enn på film. Det var også ofte en reporter som kommenterte sendingen. Reporter Einar Schibbye dekket begivenheten for NRK.  Den 12. januar i 1554 skulle folket se NRKs aller første prøvesending på fjernsyn. I to år ble det nye mediet prøvd ut gjennom sporadiske sendinger. Dette likte folk. Etter hvert begynte NRK å sende faste sendinger, og i juni 1957 var det stortingsflertall for å innføre fjernsyn i Norge. Prøvetiden ble på tre år og denne tiden ble brukt til å få utdannet folk, bygge studio og prøve ut programformater. Etterhvert begynte folk å kjøpe fjernsyn og før prøveperioden var over, hadde nesten 20 000 lisenser blitt registrert. I 1961 ble politikken flyttet inn i fjernsynet, og det ble egne debatt- og nyhetsprogrammer.  Politikken ble mer offentliggjort enn tidligere.
   Flere folk var redde for at fjernsynet skulle bli amerikanisert av pengespill og kriminalserier, men i førsten var det først og fremst norsk kultur og underholdning som ble sendt. En av de fremste personlighetene blant programskaperne var Erik Bye. Noen programmer som vanligvis gikk på radio ble også etter hvert sendt på fjernsyn i stedet.


 PRESSE

Gjennom mellomkrigstiden prøver avisene å nå nye lesergrupper. Underholdningsjournalistikken blir større, og de store avisene får egne sportsredaksjoner. Kriminaljournalistikken får mer plass i spaltene. Det blir etter hvert behov for etiske regler for pressens aktsomheter, og den første Vær-varsom-plakaten kommer i 1936. Under krigen ble pressen hardt rammet. Av landets 260 aviser forsvant 114. Mange borgerlige aviser hadde opprettholdt driften, men spesielt arbeideraviser ble stanset. Det var de borgerlige avisene som styrket lesermarkedet i etterkrigstiden. Aviser som kommunistenes «Friheten», kristenfolkets «Vårt Land», og «Verdens Gang».
     I 1948 ble Norges første Donald-blad utgitt. Bladet var på 20 sider, med halvparten i farger. Opplaget var på 40 000 blader. Det var i etterkrigstiden at tegneserier ble satt inn i aviser og blader. I 1953 ble det anslått at det totale salget av tegneserieblader var på rundt en kvart million ukentlig. Etter en stund oppsto det en debatt om tegneserier kunne være skadelige for barn, og dette ble tatt og i Stortinget.
     Rundt 1950 tallet fikk mange aviser telefotoanlegg. Dette gjorde at pressebilder fra hele verden kunne fylle avissidene. Å ansette egne pressefotografer ble vanlig og bildestoffet ble mer gjennomført og en viktig del av avisers uttrykk.
     Store familieblader som «Hjemme», «Allers», og «Norsk Ukeblad» var ukeblader som dominerte på 1950 tallet. Ukebladet «Det Nye» ble etablert i 1957 og rettet seg mot unge kvinner. Hvis man ser på forsidene fra starten og fram til i dag ser man hvor mye blant annet ungdomskultur, kjønnsroller og det visuelle uttrykket har endret seg gjennom 50 år.
     Innføringen av fjernsynet fikk store konsekvenser for de andre massemediene. Avisene måtte jobbe hardt for å holde tritt med fjernsynet. Avisene fikk bedre trykkekvalitet og tabloidformatet som VG gikk over til i 1963 bedret leservennligheten. VG var den avisen som innholdsmessig koblet seg mer opp mot fjernsynet enn noen annen avis. De la stor vekt på kjendis-journalistikk, kritiserte TV, brukte oppsiktsvekkende TV-programmer som nyhetsoppslag, og drøftet TV-politiske spørsmål.











Jeg har snakket med min mor om hvordan pressen har utviklet seg i løpet av hennes levetid. Jeg stilte henne spørsmålet «Hvordan har pressen utviklet seg i din levetid?»
- Vel.. I tidligere år, fikk vi alle nyhetene i form av aviser i papirutgaver eller TV skjermen. I min studietid i Berlin, kan jeg huske vi fikk tilsendt lokal avisene ukentlig, og det var fortsatt interessant å lese flere dager-gamle nyheter. Nå får vi nyhetene servert på nettet, bare minutter etter at de forskjellige hendelsene har inntruffet. Vi får også oppdaterte nyheter 24 timer i døgnet, noe dagspressen blir skadelidende av, da dagens ferske avis kommer med «gammelt nytt». De har ikke mulighet til å holde tritt med nettavisene, og antall abonnenter har sunket med årene, da mange leser aviser på nettet. Noen aviser må også dessverre legges ned..


mandag 16. januar 2012

Fra tenåringsforbilde til rykteoffer

Tekst: Johanna Syversen


Miley Cyrus er en av Hollywoods mest omtalte toppfigurer. Hun er et stort forbilde for mange unge jenter, og media kjemper stadig hardt for å finne noen interessante fakta å «lokke» fansen med.  Anklager som dophue og rasist er bare småtterier Cyrus har fått lese om seg selv de siste årene. Slike anklagelser gjør Cyrus forbannet.

Alt fra sanne til usanne fakta eksponeres fra blad til blad verden over. Miley Cyrus (19) er på topp-ti listen blant de mest overeksponerte kjendiser i verden. Hun må som mange andre kjendiser stadig gjennomgå et offentliggjort privatliv og ryktespredning i stor grad. Hun er kjent som rollefiguren «Hannah Montana» i den berømte tv-serien for Disney, og gjennom hennes skuespillerkarriere har hun også drevet med sang.

I søkelyset
Hennes celebritet og privatliv selger, og paparazziene betaler derfor gjerne publikum store summer for saftige fakta. Å være verdenskjent og i søkelyset 24 timer i døgnet er en stor drøm for mange. For Miley Cyrus har dette vært en stor utfordring. Hun har som mange andre Hollywood-stjerner opplevd mobbing og blitt anklaget for udokumentert fakta.  Hun har vært kjent siden hun bare var 13 år gammel, og gjennom en ungdomstid full av suksess, har ryktene florert.

Her vises to eksempler på hendelser hvor Cyrus har konfrontert paparazzien.
Foto: ukjent paparazzi

Dophue


Da tenåringsidolet kom med noen heftige uttalelser i sammenheng med at hun fikk en Bob Marley-kake til sin 19-års bursdag, fikk hun pressen på nakken. Ord som dop- og hasjhue er kommentarer hun har fått høre det siste året.
«Du vet du er et dophue, når vennene dine lager en Bob Marley-kake til deg. Da røyker du for mye hasj» Dette sa hun ifølge Daily Mail i en video som havnet på nettet etter bursdagsfesten. Utsagnet har blusset opp på ymse forsider verden over og gjort Miley forbannet. Hun har avkreftet det hele og sagt det var en spøk.
  «Takk for komplimenten, men puppene mine er ekte »
- Miley Cyrus
Skjønnhets-operasjoner
Etter at Miley Cyrus viste seg i en utringet kjole på en CNN Heroes Awards har Disney-stjernen blitt beskyldt for å ha foretatt brystoperasjoner. Den amerikanske kirurgen Dr. Thal Humes uttalte seg om dette til nettsiden Radaronline.com
 «Den som har operert henne har gjort en god jobb. Hun kan ha lagt inn små implantater, noe som passer bra til henne, fordi hun har en liten kropp. Jennifer Aniston har gjort det samme og ser også veldig naturlig ut» Miley bagatelliserer ryktene på sin Twitter-blogg.
- Takk for komplimenten, men puppene mine er ekte. Jeg skulle ønske folk skjønte at du ikke trenger å være fake for å være vakker, skriver hun.
I tillegg til slike anklagelser får hun stadig høre at hun er et dårlig forbilde, har lagt på seg, kler seg utfordrende, er gravid eller andre ting som celebriteter ofte blir anklaget for..

Kilder: