Mediehistorie

TV

Nordmenn fikk øye på fjernsynsapparat i 1937 på en teknologiutstilling i Oslo. Tv-apparatet var en stor brun boks med et lite hvitt «læret». Fjernsynsbildene var i svart/hvitt og var nesten klarere enn på film. Det var også ofte en reporter som kommenterte sendingen. Reporter Einar Schibbye dekket begivenheten for NRK.  Den 12. januar i 1554 skulle folket se NRKs aller første prøvesending på fjernsyn. I to år ble det nye mediet prøvd ut gjennom sporadiske sendinger. Dette likte folk. Etter hvert begynte NRK å sende faste sendinger, og i juni 1957 var det stortingsflertall for å innføre fjernsyn i Norge. Prøvetiden ble på tre år og denne tiden ble brukt til å få utdannet folk, bygge studio og prøve ut programformater. Etterhvert begynte folk å kjøpe fjernsyn og før prøveperioden var over, hadde nesten 20 000 lisenser blitt registrert. I 1961 ble politikken flyttet inn i fjernsynet, og det ble egne debatt- og nyhetsprogrammer.  Politikken ble mer offentliggjort enn tidligere.
   Flere folk var redde for at fjernsynet skulle bli amerikanisert av pengespill og kriminalserier, men i førsten var det først og fremst norsk kultur og underholdning som ble sendt. En av de fremste personlighetene blant programskaperne var Erik Bye. Noen programmer som vanligvis gikk på radio ble også etter hvert sendt på fjernsyn i stedet.

 PRESSE

Gjennom mellomkrigstiden prøver avisene å nå nye lesergrupper. Underholdningsjournalistikken blir større, og de store avisene får egne sportsredaksjoner. Kriminaljournalistikken får mer plass i spaltene. Det blir etter hvert behov for etiske regler for pressens aktsomheter, og den første Vær-varsom-plakaten kommer i 1936. Under krigen ble pressen hardt rammet. Av landets 260 aviser forsvant 114. Mange borgerlige aviser hadde opprettholdt driften, men spesielt arbeideraviser ble stanset. Det var de borgerlige avisene som styrket lesermarkedet i etterkrigstiden. Aviser som kommunistenes «Friheten», kristenfolkets «Vårt Land», og «Verdens Gang».
     I 1948 ble Norges første Donald-blad utgitt. Bladet var på 20 sider, med halvparten i farger. Opplaget var på 40 000 blader. Det var i etterkrigstiden at tegneserier ble satt inn i aviser og blader. I 1953 ble det anslått at det totale salget av tegneserieblader var på rundt en kvart million ukentlig. Etter en stund oppsto det en debatt om tegneserier kunne være skadelige for barn, og dette ble tatt og i Stortinget.
     Rundt 1950 tallet fikk mange aviser telefotoanlegg. Dette gjorde at pressebilder fra hele verden kunne fylle avissidene. Å ansette egne pressefotografer ble vanlig og bildestoffet ble mer gjennomført og en viktig del av avisers uttrykk.
     Store familieblader som «Hjemme», «Allers», og «Norsk Ukeblad» var ukeblader som dominerte på 1950 tallet. Ukebladet «Det Nye» ble etablert i 1957 og rettet seg mot unge kvinner. Hvis man ser på forsidene fra starten og fram til i dag ser man hvor mye blant annet ungdomskultur, kjønnsroller og det visuelle uttrykket har endret seg gjennom 50 år.
     Innføringen av fjernsynet fikk store konsekvenser for de andre massemediene. Avisene måtte jobbe hardt for å holde tritt med fjernsynet. Avisene fikk bedre trykkekvalitet og tabloidformatet som VG gikk over til i 1963 bedret leservennligheten. VG var den avisen som innholdsmessig koblet seg mer opp mot fjernsynet enn noen annen avis. De la stor vekt på kjendis-journalistikk, kritiserte TV, brukte oppsiktsvekkende TV-programmer som nyhetsoppslag, og drøftet TV-politiske spørsmål.

Jeg har snakket med min mor om hvordan pressen har utviklet seg i løpet av hennes levetid. Jeg stilte henne spørsmålet «Hvordan har pressen utviklet seg i din levetid?»
- Vel.. I tidligere år, fikk vi alle nyhetene i form av aviser i papirutgaver eller TV skjermen. I min studietid i Berlin, kan jeg huske vi fikk tilsendt lokal avisene ukentlig, og det var fortsatt interessant å lese flere dager-gamle nyheter. Nå får vi nyhetene servert på nettet, bare minutter etter at de forskjellige hendelsene har inntruffet. Vi får også oppdaterte nyheter 24 timer i døgnet, noe dagspressen blir skadelidende av, da dagens ferske avis kommer med «gammelt nytt». De har ikke mulighet til å holde tritt med nettavisene, og antall abonnenter har sunket med årene, da mange leser aviser på nettet. Noen aviser må også dessverre legges ned..

kilder: http://www.lokus.no/?marketplaceId=1952729&languageId=1&siteNodeId=2653414